Å tune seg inn på barnets behov og uttrykk

Mange voksne har liten bevissthet på hvordan de møter barns emosjonelle behov. Resultatet blir lett automatiserte reaksjoner av typen; det går over, kom så skal jeg trøste deg, hva skjer her, hold opp, velge å ignorere barnets reaksjon eller reagere med sinne.

Det barnet trenger er voksne som er bevisst barnets  emosjonelle uttrykk og forstår underliggende behov, og som kan vise aksept for barnets følelser. Barnet trenger å
bli møtt hjerte til hjerte.

Dette er emosjonsstøtte

  • Gjennom å bli bevisst og vise aksept og nærhet
  • Gjennom å vente ut barnets reaksjon, skape rom og tid
  • Gjenta barnets uttrykk
  • Avvente nye uttrykk og gjenta disse
  • For på denne måten bidra til at barnet klarer å regulere egne følelser
    ved hjelp av vår støtte

I praksis er dette motstykke til ignorering og kompensering

Vi snakker om forebygging av en lang rekke psykiske vansker hos barn og unge
som er relatert til manglende emosjonsregulering.

Hvorfor er emosjonell kompetanse viktig?

  • det tillater deg å ha kontroll over og være bevisst det du gjør
  • det bidrar til bedre vennskap og vedvarende intime relasjoner
  • når du kan berolige deg selv, blir du også bedre i stand til å fokusere, konsentrere deg og tenke rolig i utfordrende situasjoner
  • det bidrar til å redusere stress, som igjen er forbundet med bedre helse
  • det gjør deg mer motstandsdyktig, som igjen bidrar til at det blir lettere
    å håndtere endringer og stress.

Emosjonell veiledning

  • Å tune seg inn – bli oppmerksom på hvilke følelser baret uttrykker
  • Få kontakt med barnet og koble seg på følelsesmessig – se situasjonen
    som er mulighet til å være nær barnet
  • Aksepter og lytt – vis forståelse og empati
  • Reflekter – hva er det du ser og hører. Sett ord på emosjonene
  • Avslutt situasjonen med problemløsning og grensesetting – dersom
    det er nødvendig.

Å emosjonsveilede barnet ditt innebærer å:

  • Bli mer bevisst på barnets følelser, spesielt når følelsene er av lav intensitet (som skuffelse eller frustrasjon)
  • Se på barnets følelse som en mulighet for intimitet og læring
  • Kommunisere din forståelse og aksept for følelsen
  • Hjelpe barnet til å bruke ord for å beskrive hva han/hun føler
  • Om det blir nødvendig: Å hjelpe barnet til å løse problemer. Du kan også formidle at alle ønsker og følelser er akseptable, men at ikke all oppførsel
    er det.
%d bloggere liker dette: